For en herlig morgen! Dagen startet med et smil fra Mateo Santiago etter 11 timers søvn. Deretter kom Noah inn på soverommet, og var like blid. Dette lover godt! Begge gutta var klare for en ny dag, og både mor og far måtte gni søvnen fort ut av øyene. Vi inntok frokosten nede i frokostsalen på hotellet, og alle var godt fornøyde med det. Noah spiste pannekaker med melis og sirup, mens Mateo Santiago koste seg meg coco pops, youghurt og masse frukt. Han bare ELSKER papaya, og kan ikke få nok av det! Deretter bar det en tur i parken, hvor vi etterhvert begynte å se noen utfordringer. Mateo nektet plent å sitte i vogna si, og skulle bare bæres hele veien til parken. Da vi ankom parken, var han veldig sint, og ville ingen tingen. Det må sies at vi ikke er så veldig vant til tempramentsfulle barn, så her er vel utfordringen som vi ser. Videre var det flere barn på Mateo Santiago sin alder som ville leke med han, men han nektet plent og kastet alt han hadde i hendene sine. Redningen var meg (mamma) som plukket tingen opp, etter å ha blitt nærmest kommandert av sin 2 årige sønn som vi enda holder på å lære å kjenne, og som har en god del spanske ord og uttrykk. 

Etter en lang tid i parken, og en liten «fight» for å få Mateo Santiago tilbake i vognen sin var vi på vei til bebe ganga for å kjøpe nye klær og sko. Det viste seg at alt vi hadde pakket ned til han, var 2 nummer for stort. Gutten som vi trodde brukte strl 92, bruker mer strl 86…………

Nei, han er ikke stor. Men likevel veldig aktiv.

På vei tilbake til hotellet kom endelig solen frem. Etter å ha gått i ca 20 min i sol, ble både jeg og Rune solbrente. Rune ser ut som en nykokt hummer i ansiktet, og måtte en snartur på apoteket. Det er lett å glemme at vi er på 2600 m.o.h men gutta har heldigvis hud til å tåle dette (ikke inkluder Rune her). Tilbake på hotellet ble vi skikkelig overrasket av både gratulasjoner og ballonger som hang i taket fra betjeningen. Vi koste vi oss med god mat, leste og lekte med biler. Mateo Santiago er veldig glad i biler, og må nærmest ha en bil i hver hånd hele tiden. Etter en god opplæring fra Noah sin side, og en aldri så liten «fight» med tannpuss for 2-åringen, bar det til sengs. Og endelig kan vi voksne slappe av.