Da var endelig dagen kommet for å søke om Colombiansk pass! Ettersom Mateo Santiago er skikkelig mamma dalt, så fant vi fort ut det beste var at jeg (Silje) ble med sammen med Mateo Santiago til passkontoret for å søke om passet. Før vi ankom passkontoret var vi innom, det jeg vil kalle en liten kiosk for å ta kopier av passene våre, og ta bilder av Mateo Santiago. Det ble tatt mange bilder av han, i et forsøk på å få et noenlunde ålright bilde. Etter mange bestikkelser, og mye hyl + litt anstrengt latter klarte vi til slutt å fange oppmerksomheten hans, og bilde ble tatt. Og med god hjelp fra Photo Shop ble bilde ganske bra syntes jeg.

Deretter kjørte vi videre til passkontoret. Køen var vond som et langt år, og startet langt ut på gaten. Men køen gikk heldigvis fort unna, og da vi kom frem til vaktene ved inngangen, ble vi bare sluset videre, for Angelica sa at saken gjaldt utenlands adopsjon. Det viser seg at utenlands adopsjon er høy prioritert her til lands 🙂 På vei til vår saksbehandler ble jeg stoppet av ei hyggelig dame – som jeg oppfattet iallefall som veldig hyggelig. Hun var tydelig veldig begeistret over Mateo Santiago, og Angelica kunne fortelle meg at hun hadde fortalt han hvor heldig og velsignet han var for å bli adoptert til utlandet. Der ventet det seg et mye bedre liv enn hva som var her for han, og mange flere muligheter… Kan tro jeg nærmest speidet etter den damen, og sender henne de beste lykke ønsker…

Etter å ha snakket med saksbehandler, og fått det Colombianske passet i boks, bar det videre til neste luke. Her skulle vi igjen ta bilde av Mateo Santiago, som på nytt ga de samme utfordringene. Da var vi gang med runde nr 2 av bestikkelser. Etter ca 20 smiley hånds stickers, og flere kjeks var vi heldigvis ferdig. Resultatet ble bra, igjen takket være Photo Shop. Denne gutten liker virkelig ikke å sitte i ro, og bli tatt bilder av………… Stikk motsatt av Noah!

Etter besøket hos passkontoret, kjørte Reinaldo meg og Mateo Santiago tilbake til hotellet. Der ventet Rune og Noah, som hadde fått egentid på 2-3 timer. Så fort vi var innenfor døra, overbeviste Noah oss om at vi bare måtte bare dra til Parque 93. Der hadde de nemlig sjørøver skip som kunne styres både oppe og nede, i tillegg til mange andre lekeapparater. Det er også denne parken hvor vi trives best i, og området rundt, så det var lett å kaste seg inn i en taxi for å dra dit 🙂

Etter nesten 2 timers intens leking, fant Rune og meg at vi skulle dra på Crepes and Waffles, der de serverer fantastisk god kaffe og nydelige vafler. Jeg bestilte frozen caramelo latte, og måtte bare ta et bilde. Var helt i skyene på hvor god denne var, og kunne ønske oppskriften ble adoptert til Norge. Skal lete lenge etter en bedre frozen latte… I tillegg til dette bestilte vi alle vafler med hva vi trodde var jordbærsyltetøy, men fikk i tillegg krem, is og jordbær. Vi var kjempefornøyde, og Noah forlangte at dette må vi bare lage hjemme i Sandefjord også. Dette er ikke noe lettvekter mat, men kan anbefales på det varmeste!

Etter å tilbrakt flere timer i dette område, og Parque 93 bar det tilbake til hotellet. Ikveld ville vi prøve å legge Mateo Santiago litt tidlig, dvs ca 19.30, og han falt fort i ro etter å ha spist en god middag. Kvelden ble avrundet med middag for oss 3 andre, med god servering fra romservice.

Imorgen venter ICBF og den Norske Ambassaden. Hei, hvor det går!