Siden reisen fra Anapoima hadde tatt sånn på (det er tøft å sitte på i en syvseter med litt for liten moter opp alle bakkene med en stigning på 2.100 meter og dårligere veistandard enn Norge), ble det en litt senere frokost. Guttene var i storform, men mor og far var litt mer avbalansert. Derfor innvilget vi Noah et bad i det gedigne badekaret vårt. Og han som elsker vann fikk seg en stor overraskelse da vi satte på boblene.

Under frokosten fikk vi et hyggelig selskap. Lisa fra Sverige og deres nyadopterte datter Laura kom og lurte på om vi hadde lyst til å bli med å leke i parken. Lisa og mannen skulle hjem i dag etter 7 uker i Colombia. Vi spiste ferdig og dro deretter til parken rett over gaten. Merket nå at det var hyggelig å snakke med noen andre som ikke var fra Colombia og som var i samme situasjon som oss. Etter snart 3 uker med bare nærmeste familie å snakke med så er det jo rart at vi ikke har begynt å utsondere våre følelser på en negativ måte.

Da svenskene forsvant dro vi til Unicentro (gedigent kjøpesenter), der Mateo Santiago og Noah fant ut at det var en egen lekepark med spennende kjøretøy.

Så var tiden inne for en hårklipp. Vi dro til Norberto, som er den mest fancy frisøren i Colombia. Og dessuten den kuleste frisøren for barn. Dette var som å komme inn i en tegneserieverden. Her var alt fra Cars og Grusomme Meg, til Prinsesser og My Little Pony. Første som skjedde var at de dro frem en bil og satte Noah oppi. Så var det frem med kappe og Xbox. De lurte på hvilket spill han ønsket og Noah fant frem til Spiderman.

Dette er stedet for de som har barn. Skulle ønske vi hadde et slikt sted hjemme. I tillegg var prisen hele 70,- kr. Imponerende!!

Da vi så var kommet tilbake på hotellet fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe med mine krøller, så tilbake de 3 kvartalene og inn på Norbertos. Denne gangen på herreavdelingen. Her var det som å komme inn på et legesenter, alle i hvitt. Ble geleidet bort til en sort stressless og fikk beskjed om at jeg skulle få en frisør som kunne engelsk, men det tok 5 minutter. 3 minutter etter kom Alehandro som ikke kunne flytende engelsk, men han hadde jo bodd i Miami i 2 år. Han fikk beskjed om hvordan jeg ønsket det, ignorerte eller ikke forsto, og klippet slik alle andre ble klippet. Da vi nesten var ferdig lurte han på om jeg ville ha Balsam. Jeg forsto ikke helt sammenhengen, vi var jo snart ferdig. Så sa han ett eller annet som jeg forsto som hårgele, og jeg svarte «ja takk». Da ble jeg vist bort til en vask der en dame kom for å vaske håret mitt. Ja, ja, like greit å få vasket ut alle de korte hårstråene, og det var dette han mente med Balsam. Da kom Alehandro bort og lurte på om jeg ønsker 10 minutter eller 30 minutter. Eeeeehhhh, nå ble jeg usikker, så jeg svarte 10 minutter. Da begynte hår- og hodebunnsmasasjen. Ok, dette kunne jeg utstå, men etter 5 minutter dyttet damen meg forover og kneppet opp knappene i piquetskjorten min. I svarte…. hva var dette??? Hun tok deretter å startet med nakke og skuldermasasje. Etter å ha bært rundt på to gutter i flere uker var dette god medisin. 10 minutter gikk fort og jeg ble spurt om jeg skulle ta pedikyr. Det var nå en ledig stol her. De fleste menn i Colombia tar faktisk pedikyr, men for min del ville det jo kun vært en hånd (tror heller ikke jeg ville fått halv pris), så jeg takket nei.

Ved utgangen spurte jeg hva forskjellen på 10 minutter og 30 minutter var og fikk beskjed «30 minutes is more private, and take care of your back and shoulders». Noe å tenke på til neste gang.

Nå er middagen fordøyet og barna er i seng. I morgen er det av gårde til folkeregisteret for å fikse alt som trengs til Colombiansk pass for Mateo Santiago.