Jada, du leste riktig. Vi drar i morgen ettermiddag med Air France til Paris og så videre til Gardermoen. Lander fredag ettermiddag og håper at det står noen klare for å ta oss i mot.

I går morges startet dagen med at vi skulle bli hentet av Reinaldo og Angelica. Først gikk turen innom passkontoret for å hente det Colombianske passet, for så å kjøre innom ICBF for å hente resten av papirene, slik at vi kunne søke om det norske passet. Vi hadde timeavtale klokka tolv på ambassaden. Passet fikk vi etter 5 minutters venting. Deretter gikk turen inn til hovedkvarteret til ICBF. De hadde gjort ferdig papirene, så jeg kunne bare skrive under. I tillegg måtte jeg fylle ut et spørreskjema.

I det jeg er ferdig med å fylle ut spørreskjemaet kom Angelica bort til meg. Vi har et problem. Han som skal signere for ICBF er ikke her, og de vet ikke når han kommer tilbake. Men hun hadde ordnet med ambassaden allerede slik at vi hadde fått time klokka tolv i morgen i stedet, og da skulle de lage nødpass med en gang. Vanligvis tar dette en dag, men de skulle få fikset det for oss. Puh, da slapp vi nok med skrekken.

Tilbake på hotellet skulle Silje være med Reinaldo og Angelica en tur. Jeg fikk beskjed om at dette tok ca. to til to og en halv time. Helt iorden. Jeg tok med meg guttene bort i parken som ligger 10 minutter unna. Der lekte vi i ca. en og en halv time. Da var det på tide med litt mat, så vi tok en rask tur innom butikken og handlet. Ferdig med lunsjen på hotellet begynte Mateo Santiago å mase på «Mami» og jeg sa at mamma snart kom. Vi bestemte oss da for å gå over gaten til parken som lå der. Da det var gått 4 timer siden mor dro, og både Noah og Mateo Santiago hadde mast på meg om «kommer ikke mamma snart da» (ja, jeg hadde bært og løftet begge to i snart 3 timer så jeg var sliten!), så fant jeg ut at nå må jeg ringe. Siden Silje har Netcom og ingen dekning i Colombia, så måtte jeg ringe Reinaldo. Fikk da beskjed om at de snart var på vei, men at trafikken gjorde at det fort kunne ta en time til. Sur, sliten og grinete gikk vi tilbake til hotellet for å vente. Og seks og en halv time etter at hun dro kom Silje glad og fornøyd hjem… Nok om det!

Siden vi startet å bli skrubbsultne fant vi ut at vi drar på Pizza Hut og spiser. Det ble vi møtt at to kjempeglade og hyggelige damer som satte oss alle i godt humør igjen. Etter det var det å komme seg hjem til hotellet slik at gutta fik lagt seg.

Dagen i dag var vi spente på. Hadde de klart å få papirene fra ICBF? Og det hadde de. Vi dro fra hotellet sammen med Angelica og en av sjåførene fra hotellet (Reinaldo hadde et annet oppdrag denne formiddagen). Vi ble spurt om vi hadde med ferdigutfylt søknaden om pass og våre egne pass. Joda, det hadde vi, så her var det bare å dra. Vi ankom ambassaden rett før 12:00 og snakket sammen med en veldig hyggelig dame. Hun snakket norsk, og Silje forsto plutselig ikke hva hun sa. Nå har vi vært lenge nok i Colombia!!

Vi leverte papirene og dro deretter ned for å ta en matbit. Passet skulle være ferdig om ca. en halv time. Vi hadde akkurat satt oss ned, da telefonen til Angelica ringte. Det var damen på ambassaden som manglet «Previsa», dokumentet som Politiet i Norge hadde fylt ut (og som jeg måtte 3 ganger til Passkontoret i Stokke for å få riktig). Det var da som …. hvor er disse dokumentene. Jeg kikket i permen hvor vi hadde alle papirene fra Norge. Jeg var sikker på at disse papirene var med til Colombia, så hvor var disse???

Etter mye om og men fikk vi ringt til hotellet og spurt om de kunne komme med den sorte ryggsekken som stod på rom 502. Dette var meget viktig og måtte gjøres raskt. Det ville gå raskere om de kjørte enn at vi dro frem og tilbake. En halv time senere kom en av guttene fra hotellet springende med ryggsekken. Vi var svært nervøse, for hva ville skje dersom vi ikke fant «Previsa»? Jo, vi måtte kansellere flyturen, få nye papirer sendt fra Passkontoret i Stokke (som om de kunne fikse det sånn på stående fot) og ikke dra før på lørdag. Da ville vi nok lande sent 17.mai, og det ønsket vi ikke.

«Heldigvis» hadde papirene funnet veien opp i posen med papirer fra ICBF. Jeg nærmest jogget inn på ambassaden igjen for å levere papirene. Passet var allerede ferdig produsert, så det var en blid dame som ønsket oss en god tur tilbake til Norge. Ja, gjett om!

Middagen tok vi i dag på hotellet, og jeg tror det er det beste måltidet hittil. Oksekjøtt som var fantastisk mørt. Deretter startet pakkingen. Vi har jo bare 5 kofferter, 3 ryggsekker og en trillevogn å ta med oss hjem! Trond: Jeg tror du må ta lastebilen når du henter oss på Gardermoen 🙂

Vil takke alle som har fulgt med oss. Ser at det har vært over 1.100 unike lesere som har vært innom sidene våre de 4 siste ukene. Hyggelig å se at det er noen som har fulgt med oss 🙂 Kommer nok med en kort oppsummering etter at vi er kommet hjem. Siste hilsen fra en liten kar med glimt i øyet…